Et rop om hjelp!

FOTO: KNUT SKYLLINGSTAD / NRK

Jeg har opplevd store problemer i mitt møte med Nav, og vil gjerne skrive til dere om dette i håp om at vi kan få et bedre og sunnere samfunn og Nav.

Første oktober mistet jeg min elskede jobb på grunn av manglende midler i budsjettet. Organisasjonen jeg jobbet i, Universal Tolerance (UTO), har hatt mye å gjøre, men har fått økonomiske problemer den siste tiden, noe som førte til at jeg måtte finne meg en ny jobb.

Jeg satt derfor tidlig i august og forsøkte å finne ut hva jeg kunne tenke meg å drive med i fremtiden. Flere timer satt jeg og tenkte. Til jeg fant ut at jeg vil studere juss og bli advokat for å kunne forsørge familien min. Jeg er utdannet og har jobbet som advokat i hjemlandet mitt, men trenger en ny utdannelse i Norge. Jeg dro derfor til Åssiden videregående skole i Drammen for å forhøre meg om mulighetene mine til å ta fag. Damen i resepsjonen der så på papirene mine og sa: Du kan ikke studere her, men du kan forsøket en privat skole.

Jeg ble forvirret av dette svaret og kunne ikke forstå hvorfor jeg kunne gå til en privat skole, men ikke offentlig? Det koster jo meg masse penger å gå til en privat skole.

Jeg gikk så til SONANS privatskole i Drammen. Der var det en dame i resepsjon som sjekket papirene mine og fortalte meg at jeg kan få lov til å ta fagene Norsk og Engelsk. Disse fagene trenger jeg for å kunne studere jus på universitetet.

Nå måtte jeg finne meg en jobb og tjene penger. For å finne meg en jobb, måtte jeg gå til Nav for å få hjelp til dette, samt søke om dagpenger. 15. oktober går jeg til NAV. Mange personer sa til meg at systemet i Nav er så dårlig, men jeg trodde ikke på det. Det var ikke lett for meg for å gå til NAV. Jeg vil helst klare meg selv, men fordi jeg har mistet jobben min og som følge av dette har fått veldig dårlig økonomi var jeg tvunget til å oppsøke NAV. Den Andre viktige grunnen var å bli kjent med Norske systemet i praktisk.

Jeg kom til Nav kl. 9.00. Fem personer var foran meg i køen. Etter 10 minutter fikk jeg et nummer og går til dagpenger - avdelingen. Jeg satt i stolen. Flere personer hilste meg. De kjente meg fordi jeg var kjent advokat i Iran og også har vært engasjert i noen prosjekter i Norge.

Da det ble min tur, gikk jeg til et lite rom.  En snill mann inviterte meg til å sette meg ned.  Jeg fortalte ham om min situasjon. Han så på dokumentene mine og rådet meg til å registrere meg i NAV systemet. 

Den neste dagen, tok jeg med meg alt av dokumentasjon og gikk til NAV og leverte de til en annen rådgiver. Det var en dame. Hun så på alle dokumentene og sa: Alt er i orden.

To uker gikk. I løpet av de to følgende ukene gikk jeg flere ganger til NAV og spurte om saken min, og hver gang sa rådgiverne: Alt er i orden.

Endelig, 15. oktober får jeg et brev fra NAV. Jeg åpnet brevet og begynte å lese det. I tredje linje stod det: Ditt krav om dagpenger er avslått.

Det var forferdelig for meg. Jeg tenkte ikke bare på min situasjon, men også alle de som hadde sagt til meg at NAV har et dårlig system. Jeg tenkte på situasjonen til alle de personene som har dårlig økonomi og er i en fortvilet situasjon.

Jeg kom hjem og begynte å lese alle gjennom alle paragrafene i brevet:  

«Du er under utdanning eller opplæring. Du fyller derfor ikke vilkårene for rett til dagpenger …. Ved ny søknad/gjenopptak må du levere dokumentasjon fra studiestedet på at studiet er avbrutt eller avsluttet.

SÅ stod det: «Til din informasjon: du har muligheten om å ta ett av fagene og beholde retten til dagpenger. Du må sende ny søknad og legge ved bekreftelse på slutt datoen for en fagene».

Saksbehandler: Monique Van de Goor

Spørsmålene mine da er:

·        Jeg gikk på NAV flere ganger. Hver gang sa de: Saken din er i orden. De kunne fortalt meg om mine rettigheter eller gitt meg råd, men det gjorde de ikke.   

·        NAV kunne invitert meg bare en gang og fortalt meg om mine muligheter? Hvorfor må jeg søke engang til? Betyr ikke tid noe i Norge?

Jeg bestemte meg for å søke en gang til. Jeg gikk jeg til min privatskole og fortalte om min situasjon til rektoren på skolen. Jeg ble tvunget å avslutte ett av fagene.  Skolen skrev en bekreftelse på at faget var avsluttet. Jeg mistet også 17.200 kroner på å avslutte faget.

Jeg gikk til NAV og registret mine dokumenter en gang til. Igjen, flere ganger gikk jeg til NAV og hver gang de sa: Saken er i orden.

Tiden gikk fort og mine økonomiske problemer bel verre og verre for hver dag.

Endelig, 19. November (etter 50 dager) fikk jeg et nytt brev fra NAV. Jeg åpnet det med angst.

I tredje linje stod det: Ditt krav om dagpenger er avslått.

(Hvis du ikke har hatt økonomiske problemer, kan du ikke forstå hvor grusomt jeg hadde det den dagen. )

Jeg var en kjent advokat i hjemlandet mitt Iran, og har lest mange slags urettferdige saker, men jeg trodde ikke at man i Norge kunne bli behandlet sånn.  

Jeg husket også hva andre hadde fortalt meg om NAV: Nav systemet er forferdelig og du vil bli gal av hvordan systemet fungerer.

Jeg bestemte der og da for å gå på NAV. Jeg kom der kl 14:53. Det var to personer ved inngangen til NAV. De sa at NAV er stengt.

Jeg sa: Kl er 14:53 og NAV stenger ikke før kl. 15:00. Jeg kan vente og der er viktig for meg å få snakket med en rådgiver nå.

De ville ikke høre på meg, de forstod nok ikke mitt problem. Jeg hadde ikke penger og var helt desperat.

Jeg sa: Vær så snill må jeg snakke med en rådgiver.

Det var to rådgivere inne som så og hørte min diskusjon med disse to personene.

De sa: De kan ikke snakke med deg.

Jeg sa: Hvorfor? Jeg trenger bare å snakke med noen i fem minutter.

Jeg klarte ikke lenger å stå på føttene mine og måtte sette meg ned.

De gikk inn. Og snakket med flere personer der. Etter to minutter stod jeg opp og gikk inn. De kom til meg.

En av dem sa: Jeg er sjefen på NAV og vi kan ikke høre på deg nå.

Jeg sa: Hvorfor? Hvorfor er dere her? Dere er her å løse problemer for mennesker. Jeg må snakke med noen bare fem minutter. Vær så snill.

Mens vi stod og diskuterte kom plutselig politiet og kastet meg ut fra NAV.

Det var en forferdelig dag.  Jeg kunne ikke gå hjem, fordi jeg var under et så stort press. Norge er et forferdelig dyrt land og jeg hadde ikke hatt noen lønn i nesten to måneder.

På brevet fra NAV står det: «Du er under utdanning eller opplæring. Du fyller derfor ikke vilkårene for rett til dagpenger …. Utdanning er også uforenlig med rett til dagpenger, fordi det vil stride mot intensjonen med dagpengeordningen å finansiere ordinær utdanning. Som hovedregel medfører utdanning avslag på søknad om dagpenger».

Fra hovedreglene er det imidlertid seks unntak:

1.     Kurs/tiltak i NAV.

2.     NAV`s regi eller i samarbeid med NAV.

3.     Utdanning utenfor normal arbeidstid.

4.     Utdanning på fulltid i inntil tre måneder.

5.     Utdanning med kortvarige, bolkevise undervisningsperioder på dag tid/fulltid.

6.     Utdanning på fulltid i inntil ett år ved norskopplæring. (Jeg hadde bare norsk fag)

7.     Introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere.

Min utdanning var/er utenfor normal arbeidstid. Jeg går på skole på kveldstid fra kl. 18:50 – 21:10 mandag og torsdag, derfor må jeg da ha jeg rett på dagpenger?

Til avslutning skrev saksbehandler Marie Helene Fjeld at:

Ved ny søknad/gjenopptak må du levere dokumentasjon fra studiestedet på at studiet er AVBRUTT eller AVSLUTTET.

For meg betyr det å gå og dø.

Det er flere spørsmål og poenger her:

1.     Hva skal man gjøre hvis man ikke har fått lønn på to måneder og får avslag på avslag fra Nav, selv om man har rett på dagpenger?

2.     Hvordan kan en saksbehandler gjøre denne opplagte feilen? Og hvorfor får det ikke konsekvenser for saksbehandleren, men bare for meg?

3.     Hvorfor er det så mange forskjellige personer som jobber på en sak og hver person bestemmer forskjellige ting? (Jeg har fått flere brev i løpet av 50 dager fra forskjellige personer)

4.     Hvorfor kan ikke rådgiverne fra første dag gi riktige råd? Jeg fikk hele tiden beskjed om at alle nødvendige dokumenter var levert og at alt var i orden. Dette stemte jo ikke, og har ført til at jeg fortsatt, etter to måneder ikke har fått innvilget dagpenger.

20 november, gikk jeg til Nav for å fortelle om mitt problem. Jeg fikk lov til å gå inn for å snakke med en rådgiver. Rådgiveren sa da at «du har ikke rett til å komme til NAV lenger».

Så hva skal jeg gjøre nå? Jeg har ikke penger og får ikke lov til å komme til Nav og prøve å få hjelp. Jeg ønsker å ta en utdanning og klare å forsørge meg selv og familien min. Hva skal jeg gjøre? Jeg er i en fortvilet og hjelpeløs situasjon. Hvem kan hjelpe meg for å løse dette problemet?